Smått til nytte
Holdninger til dyrket kjøtt
En spørreundersøkelse I regi av Teknologirådet har kartlagt forbrukernes holdninger til laboratoriedyrket kjøtt. 1 000 deltakere ble blant annet spurt om å fullføre setningen «Jeg ville spist dyrket kjøtt hvis…». Flest svarte «det var billig», fulgt av «det var sunt» og «det var trygt». Først på fjerdeplass kom svaret «det var godt».
Nesten ni av ti doser kjønnsseparert i storbritannia
Tall for siste 12 måneder fram til april i år viser at 84 prosent av alt salg av sæd fra melkeraser i Storbritannia er kjønnsseparert. For Holstein, som er den dominerende rasen, er andelen kjønnsseparert 88 prosent. Samtidig har salget av kjøttfesæd til melkebrukene nå passert salget av sæd fra melkeraser. 52 prosent av sæddosene til melkebrukene var i denne tolvmånedersperioden kjøttfesæd.
Så mye koster kusjukdommene på verdensbasis
Philip Rasmussen, som er forsker ved universitetet i København, har sammen med et internasjonalt team analysert de globale kostnadene ved de 12 hyppigste kusjukdommene i melkeproduksjonen. Øverst kommer subklinisk ketose med en kostnad på 18 milliarder dollar fulgt av klinisk mastitt med 13 milliarder dollar og subklinisk mastitt med 9 milliarder. Deretter følger halthet med 6, børbetennelse med 5 og cyster på eggstokkene med 4 milliarder dollar i kostnad. Mens subklinisk ketose ligger på topp kommer klinisk ketose på 12. plass med en kostnad på 0,2 milliarder dollar. Det er store forskjeller mellom regioner og land. Tapet pr. ku og år ble beregnet til i snitt beregnet til 351 dollar.
Drektighetslengde og avdrått ved bruksdyrkryssing
En undersøkelse ved Penn State University i USA av bruk av kjøttfesæd på Holstein melkekyr (bare kyr – ikke kviger), bekrefter lengre drektighetstid. Pluss 1 dag med Angus, 3 med Charlolais, 5 med Limousin, 3 med Simmental og 8 dager mer Wagyu, sammenlignet med når holsteinkyr ble inseminert med holsteinsæd. Materialet som omfattet 25 000 kalvinger fant ikke at far-rasen hadde noen betydning for melkeytelsen. Det har vært spekulert på om økt forekomst av kalvingsvansker kunne gi en redusert melkeproduksjon, men siden dette materialet kun omfattet kyr var forekomsten av kalvingsvansker uansett svært lav. Dessuten ble ytelsen i forrige laktasjon inkludert i analysen, for å luke ut effekten av at det i større grad er de dårligste kyrne det blir brukt kjøttfesæd på.
Hoard`s Dairyman mai 2024
Krav til beitedrift i danmark
Fra 1. juli er det slutt på noen overgangsordninger i lov om hold av kvæg i Danmark. Både for kyr, ungdyr og kalv gjelder disse paragrafene:
§ 77. Når afgræsning anvendes, må malkekøer først komme på græs, når vejrforhold, mark, græs og drivveje er egnede hertil. Drivvejeskal bestå af et farbart underlag.
Stk. 2. Ved ekstreme vejrsituationer skal malkekøer holdes på stald.
Stk. 3. I varme perioder skal alle malkekøer på afgræsningsarealet have mulighed for at få skygge eller have adgang til stald.
Stk. 4. Malkekøer skal have adgang til vand i umiddelbar forbindelse med afgræsningsarealet.
Mælkeproducenten 3/24
Bakterier i melka
Bakterier formerer seg raskt i melk. Under optimale forhold kan bakterietallet fordoble seg hvert 20. minutt. I Kvægnyt leser vi at feil som kan gi høyt kimtall ofte krever spesialutstyr for å påvise. Det er ikke nok å stikk fingeren i vaskevannet for å sikre seg at det er varmt nok (85 grader). Rådgiverne bruker derfor utstyr som kan målet vanntemperaturen under hele vasken. Likeens kan melkeledning og kjøletank se rene ut med det blotte øyet, men med UV-lys kan det påvises organisk belegg som kan gi bakterievekst. Dårlige gummideler og mangelfull varmtvannsforsyning er ofte årsak til forhøyet kimtall. Andre årsaker kan være dårlig hygiene i liggebåsene, svikt i melkerutinene eller utfordringer med vaskemaskinen til jurklutene.
Kvægnyt 9/2024
Fruktbarhet viktig for økt livslengde
Et forskningsprosjekt ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) har sett på ulike faktorer som kan bidra til økt holdbarhet. I Sverige kalver kvigene i snitt ved 27 måneders alder og er produktive i 2,6 laktasjoner. Livslengden økte mest (+ 1 år) gjennom å forbedre kyrnes fruktbarhet og dette forbedret lønnsomheten med 1 100 SEK pr. ku og år. Økt livslengde gir økt lønnsomhet samtidig som metanutslippene reduseres. Nøkkelen er å redusere antallet rekrutteringskviger. Da er forutsetningen å sørge for at kyrne blir drektige og derfor er fruktbarheten avgjørende.
www.slu.se – Clasen med flere, Effects of herd management decisions on dairy cow longevity, farm profitability, and emission of enteric methan – a simulation study of milk and beef production.